På onsdagen tok vi en båt ut for å se på den flytende landsbyen. Midt på en stor innsjø bor flere familier som livnærer seg av fiske og turister. Menneskene som bor her er vietnamesere som ble tvangsflyttet hit i 1997. De lever under veldig enkle og fattigslige forhold, og husene deres ligger og flyter tilfeldig rundt på vannet. Det var veldig spesielt å møte menneskene som bodde her. Det er tydelig at de er preget av mye turistbesøk, for både små barn og voksne er veldig på «hugget» med å skulle selge ting og tigge om penger!
Tigging er et etisk dilemma vi har møtt flere plasser vi har besøkt, da særlig på Sri Lanka, men også en del her i Kambodsja. Møter du mennesker som enten er blinde, mangler en arm eller et bein, har dårlig med klær, eller har små uskyldige barn med seg, så er det vanskelig å la være å gi. Det koster mye å bare gå rett forbi når man vet hvor mye man har råd til å kose seg på dette studiet! Vi har råd til å gi og vi vil ofte gi, men det er faktisk ikke det beste man kan gjøre for de fattige her nede. Dette skyldes at mye av tiggingen er utspekulert og organisert. Det gjelder særlig de som har fysiske skader på kroppen. Mange av dem har blitt skadet som små slik at de har mer verdi for dem som sitter på toppen og organiserer. Større skader gir mer profitt! Grusomt, men sant! Dette ble vi fortalt da vi var på Sri Lanka, men nå når jeg er her i Kambodsja og kjenner til den historien som ligger bak menneskene i dette landet, synes jeg det er enda vanskeligere å vite om de er ofre for krig, eller typen organisert tigging som man finner på Sri Lanka.
En annen historie som jeg synes er verdt å fortelle i forbindelse med tigging handler om en mor med et lite spedbarn på armen. Damen stod på gaten utenfor en matbutikk og stoppet forbipasserende mens hun spurte om melk til det lille barnet sitt. Mannen som har fortalt denne historien ble også stoppet av denne damen. Men det som var spesielt med denne mannen var at han kom tilbake til dette stedet flere år etter hverandre, og etter noen år slo det han at han så samme dame hvert år, men barnet ble aldri eldre! Han fikk ikke dette til å stemme og valgte derfor å følge etter henne hjem. Da gjorde han en utrolig oppdagelse. Damen gikk ikke direkte hjem, men tok med seg barnet til et hus hvor hun leverte ungen fra seg før hun gikk hjem. Det viste seg at damen med barnet samarbeidet med mannen som eide matbutikken der hun stod og tigget. Ved å spør om melk istedet for penger så tenker folk flest (jeg hadde hvertfal tenkt slik selv) at det er bra å gi når man vet at det er mat som går direkte til barnet som trenger det. Altså, dette var ren og skjær business som de tjente gode penger på. Butikkeieren tjener grovt på melkesalg!! Jeg synes dette er en kvalmende historie, barnearbeid kan tydeligvis begynne helt fra spedbarnsalderen.
Det var i slik en båt vi dro ut til den flytende landsbyen.
Mennene er ute og fisker for å skaffe mat til familien.
Liten gutt som viser frem en slange, han vil ha to dollar for bildene vi tar av han og slangen. Det var flere av disse båtene med barn, alle viste fram slanger for så å tigge om penger.
Det levde krokodiller i vannet og her holdes noen fanget i en flytende butikk. De tjener penger på skinnet til krokodillene.
Her var også noe fint å kikke på gitt ;)
Veldig koselig å ha Arve med på tur :) Her er vi på toppen av den flytende butikken vi besøkte.
Det var flere barn som padlet rundt i slike baljer, alt for å få turistenes oppmerksomhet slik at de kan tigge om penger.
Enda en gutt med slange. . .faren kjører båten. . .jeg vil også kalle dette for en form for barnearbeid! Trist....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar