Stine tar steget ut av Froland!: 5.mars: S21 og Killing fields

Stalin og Mao besitter første- og andreplassen på statistikken over tidenes massemordere, begge noen millioner dødsofre foran Hitler. Men den statsleder som er ansvarlig for tapet av den største andelen av sin egen befolkning er Pol Pot, lederen for Røde Khmer / Khmer Rouge.

I skolen blir vi drilla i 1. og 2. verdenskrig, men Kambodsja sin historie som på sin måte er minst like grusom, får vi ikke høre noe om. Kambodsja ble et sterkt møte for meg! Landet har en grusom historie som ligger så nært opp til vår tid at hele befolkningen fremdeles er preget og berørt av den.

I 1975 tok Røde Khmer over som det nye maktregimet i Kambodsja. Landet hadde lenge vært preget av borgerkrig og fremmed invasjon, og befolkningen håpet at det nye regimet ville gi bedre levekår. Håpet forsvant som en vag drøm i møtet med Røde Khmer....Samme dag regimet tok over makten, gikk de inn i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Her ble de møtt av et folk som jublet over deres ankomst. Jubelen la seg fort da soldatene beordret hele befolkningen til å forlate byen. I løpet av få timer ble hele byen tømt! Menneskene ble drevet til landsbyene hvor de skulle drive med jordbruk, og produksjonen skulle gå til det samla kommunistiske Kambodsja. Det skulle være likt for alle og staten skulle sørge for befolkningen. De som var trege med å lyde ordre ble skutt regelrett ned, det var ingen annen utvei enn å adlyde de ordre som ble gitt. Røde Khmer ble ledet av Pol Pot som hedde sterke nasjonalistiske og kommunistiske visjoner for «det nye Kambodsja». Mange mennesker døde under det harde arbeidet de ble satt til. De fikk lite hvile og lite mat og hvis de ble syke var det ingen nåde å få.

1975 blir også omtalt som året null, fordi man skulle begynne å bygge opp igjen Kambodsja basert på gamle tradisjoner fra Angkortiden. Alt som fantes av vestlig påvirkning skulle fjernes. I dag ser man stort sett bare nye biler i Kambodsja, det er fordi alle biler i 1975 ble vraket. Dekk ble gjort om til såler, mens metallet ble gjort om til bestikk. ALT som var av vestlig påvirkning skulle bort! Mennesker som var vestlig påvirket skulle heller ikke få slippe unna Pol Pot og hans soldater. Terrorfengsler og henrettelsessteder ble opprettet slik at de kunne få kontroll over alle mennesker som var »mistenkelige», tilhørte en annen etnisk gruppe, eller var intellektuelle. Man skulle tro at de intellektuelle var verdifulle for Røde Khmer, men slik var det ikke. De besatt vestlig kunnskap og måtte derfor også fjernes. Familier som ble ble splittet, tvangsekteskap ble inngått og indoktrinering av barna var viktige grep Khmer gjorde i befolkningen. All opposisjonell tankegang måtte fjernes! Barn i tenårene, kvinner og menn ble satt til å være soldater over de mange uskyldige ofrene i terrorfengslene. Viste soldatene antydning til misnøye med arbeidet, eller annen form for opposisjonell tankegang ville de fort lide samme skjebne som fangene.

Røde Khmer regimet varte fra 1975 - 1979, og i løpet av den tiden ble 25% av Kambodsjas befolkning drept, det vil si nesten 2 millioner mennesker. I dag pågår det et inernasjonalt oppgjør i Kambodsja hvor mange av lederne i Røde Khmer må stå til rette for det de har gjort. Desverre har dette vært en lang prosess og mange av lederne er i dag gamle og holder på å dø. Pol Pot selv slapp billig fra oppgjøret og endte sine dager i jungelen av naturlige årsaker.

S21 - Av de som ble sendt hit, overlevde kun 7!

Vi fikk et sterkt møte med den grusomme fortiden da vi besøkte S21 som er et av de flere terrorfengslene til Pol Pot. For meg ble det veldig sterkt, fordi jeg følte jeg fikk et ansikt på ofrene. Fengselet er i dag gjort om til et museum hvor det henger bilder av fangene før og etter at de er blitt utsatt for terror. Noen plasser henger det også bilder av soldater som i ettertid har fortalt sine personlige historier.

Killing fields - alt håp var ute!

Etter besøket i S21 dro vi til Killing fields, som er et av de mange henrettelsesstedene til Røde Khmer. Humane måter å drepe på fantes ikke. For å spare krutt ble fangene slått til døde med forskjellige gjenstander. I dag er det reist et minnesmonument på killing fields. Det er et høyt «glasstårn» som er fylt med noen av de manger hodeskallene som er kommet opp av massegravene under flomperioder. De har også samlet opp rester av klær som har kommet opp av jorden på samme måte som hodeskallene.

Bilder fra S21